Maren Bolette Torp (mormor)

Maren Bolette Torp - Fet historiebok

LUDVIG KRISTIANSEN MOEN, f Enga u Sanderud 1850-1940 g 1876 m ANNE NILSD Nordli u By, seinere Snørsrud 1848—1935. Barn: Maren Bolette 1876 g m Ole Arnt Andreassen Torp, Torp, Spydeberg, til Oslo,

FET side629Tidlig i 1880-åra kom de første av den slekta til Moen, som fortsatt eier stedet LUDVIG KRISTIANSEN MOEN, f Enga u Sanderud 1850-1940 g 1876 m ANNE NILSD Nordli u By, seinere Snørsrud 1848—1935. Barn: Maren Bolette 1876 g m Ole Arnt Andreassen Torp, Torp, Spydeberg, til Oslo, Hilda Sofie 1878, til Heiås av S Ås, seinere til Kopperud av Sofsrud, Anna Lovise 1881 g m Ole Hansen, til Oslo, Nora Cathrine 1883 g 1913 m enkem Einar Veiby, Veiby av Svindal, se der, seinere til Fjellberg av Svindal, Einar Olai 1885 se neste, Gunda Teoline 1888 g Kjølstad, til Tønsberg, Karl Bernhard 1890 se neste, Johan Henrik 1894 g m Olaug, til Lillestrøm. Det var egentlig broren til Anne Nilsd Moen, Kristian Nilsen Snørsrud, som eide Moen, men han hadde ikke tinglyst skjøte. Han og familien bodde på Snørsrud. I 1908 solgte han Moen til Ludvig Kristiansen, som da fikk tinglyst skjøte på eiendommen. Ludvig Kristiansen Moen arbeidet i mange år på sag i Lillestrøm, og gikk da fram og tilbake. Seinere arbeidet han på Gansbruket. Familien hadde først bodd ei tid på Logn u Østanes, og så noen år i Stua u Østanes. Eldste dattera Maren Bolette ble født på Logn. Hun ble berømt som den eldste personen i verden som kunne bevise sin høge alder. Hun døde i 1989, 112 år gammal.

 

 

 

 

 

FET side630

 Mange i slekta ble uvanlig gamle, men ingen hadde blitt over 100 år.

Ludvig Kristiansen Moen solgte eiendommen til de tre sønnene — tgl skjøte 1935 EINAR MOEN 1885-1984, KARL MOEN

1890-1965 og JOHAN MOEN 1894. De to første var ugifte og ble boende på Moen, men Johan Moen giftet seg og flyttet til Lillestrøm.

I 1932 kjøpte Einar Moen naboeiendommen Hestehagen, gnr 56 bnr 3, av dødsboet etter Olai O. Østnes, Sannum. Dette var en tidligere plass under Ånnerud, som var naboeiendom til Moen. Einar Moen brukte den sammen med Moen. I 1966 solgte han Hestehagen til Fet kommune, som sist i 1980-åra avvirket det meste av skogen her.

Einar Moen bygde nytt våningshus på Moen i 1938 og ny låve omtrent samtidig. Han og broren dreiv allsidig jordbruk her en del år etter at de overtok, men leide bort jorda på slutten.

Fra 1989 overtok søstersønnen til Einar Moen eiendommen GUNNAR ARNT TORP, f Oslo 1915 g m MARY HEGERSTRØM, f Sarpsborg 1916. Barn: Solveig 1937 g m Åge Melgård, Oslo, dit, Arild 1942 g m Merethe Alnæs, Oslo, bor der, overtok Moen i 1990 (barn: Kjersti 1974), Eldbjørg 1945, bor Oslo, May-Britt 1947 g m Magne Larsen, Notodden, til Kviteseid. Familien bor på Lambertseter i Oslo, men tilbringer mye tid på Moen.

På Moen stod de gamle husa til sist i 1930-åra. De ble revet etter det ble bygd nye hus her.

 

 

 

 

 FET side632

 

Gamlestua var et to-roms-hus med kjøkken og stue. Utafor kjøkkenet, mot vegen var en gang tvers over hele gavlen. Denne gangen hadde tømmervegger i sideveggene, men bordvegg i kortenden mot vegen. Kjøkkenet og stua var like store. I kjøkkenet stod en liten komfyr med varmtvannstank. I pipa var det en stor åpning til baking av brød, og denne fungerte altså på samme måten som en murt bakrom. Anne Moen bakte brød der. Stua stod mye som stasrom og ble ikke brukt til daglig. Men tidligere hadde den også blitt brukt i det daglige, i alle fall da barneflokken til Ludvig og Anne Moen vokste opp. Kjøkkenet var også soverom, og det stod senger til å trekke ut der. Det er uvisst hvor gammal denne stua var, men trekk ved bygemåten tyder på høg alder. —- Denne gamlestua stod like foran det nåværende

våningshuset på Moen, som stod ferdig i 1938. Dette huset har vanlig firedelt grunnplan, og står stort sett med samme bygningsinnreiing som da det ble bygd.

Under: Fjøset, låven og våningshuset på Moen sett fra sørøst. O Rolf Lein 1990

Over: Brudebilde av Maren f Ludvigsen Moen, og Arnt Torp.

 

 

 

 

 

 

 

 FET side633

 

Vatnet til Moen ble hentet fra en bekk borte ved Kvernbråten. Ungene måtte bære vatn med åk og bøtter.

Den gamle låven stod på samme stedet som den nåværende. Denne ble bygd sist i 1930-åra og er en bindingsverk låve med kjørebru inn på langveggen mot gardsplassen. I sørenden av låven står det gamle tømmerfjøset.

Bak gamlestua, nede mot jordet, stod en utekjeller til oppbevaring av mat. Denne er borte nå. — Andre hus er ikke kjent på Moen.

Jordbruket på Moen kjennes først fra den første tida da stedet var sjøleierbruk. Anders Andreassen hadde i 1865 ingen dyr, men hadde da sådd ei tønne havre og satt ei kvart tønne poteter. Han bygde nok ut bruket noe, og i 1875 hadde han ei ku og sådde noe mer: 1/8 tønne bygg, 1 tn havre og 1/2 tn poteter.

På 1900-tallet ble det reknet rundt 20 mål dyrket jord her, og de hadde to-tre kuer og påsett. De solgte mjølk til private. Det hadde vært hest på Moen en gang, men det var ikke hest her i 1930-åra eller seinere. Einar Moen dreiv jordbruk til opp i 1970-åra. Seinere ble jorda leid bort, men lå brakk noen år. Nå er den grøftet og brukes til kornproduksjon.

Noen gamle redskaper fra uthuset på Moen: plog,

risper og kornsåld. O Rolf Lein 1990

 

 

 

 

FET side631

Maren Torp i 1988, 111 år gammal, i samtale med Einar Thorud fra Fet Historielag. Helt til sine siste leveår var Maren Torp usedvanlig sprek og klar, og hun var et skattet intervjuobjekt. Rundt 19S0 ga han flere intervjuer til bygdebokredaktørene, og her skal tas med litt av alt det Maren Torp fortalte. Hun hadde sett svakelig ut som nyfødt og hadde blitt døpt av jordmora. Hun var det første barnet i familien, og det ble hentet jordmor til de to eldste barna i familien. Maren Torp mente at det hadde kostet fem kroner å få tak i jordmor, og dette var mye penger. De yngre søskena ble derfor tatt imot av «himgjælingsjordmor», ei kvinne som gjerne ble budsendt ved fødsler. Olea Kristiansd Kolabonn var den som oftest var «himgjælingsjordmor» i Marens oppvekst. — Som 13-åring flyttet Maren fra forelda; på Moen til Ersrud, der hun kom i tjeneste. Hun var barnepike, hushjelp og hjalp til med forefallende arbeid. Hun hadde igjen ett år på skolen, og skiftet skole. Fra Moen hadde hun gått på skolen på Nygård. Nå begynte hun på Sand skole. Hun ble på Ersrud til konfirmasjonsforberedelsene begynte sommeren 1891. Hun syntes hun hadde hatt det godt på Ersrud. Mora hennes hadde kjent Hanna Ersrud, og det var mye derfor hun kom dit så ung. Hun sov i ei skuffeseng på kjøkkenet. Hun stod opp klokka 1/2 7 om morgenen for å hjelpe til i fjøset. Vassbæringa fra brønnen hadde verrt hennes jobbs Om vinteren fraus den nærmeste brønnen til, og de måtte bære vatn fra en brønn lenger ut på jordet. En annen oppgave var å bære mat til Gustav Ersrud som arbeidet på Gansbruket. Da gikk hun fra Ersrud klokka II, var ved Gansbruket 12, og tilbake klokka l. Sont lønn fikk Maren stoff til en kjole sort ble sydd. Hun syntes sjøl at dette ikke var snaut den gangen. Hun hadde kosten, og dette var kanskje det viktigste. I store barneflokker tok de eldste ofte tjeneste for at det skulle bli færre å tnette. Maren ble konfirmert i 891. Det var forberedelse en gang i uka, og da gikk de til Fet kirke. Hun hadde fått en ny «lese-kjole» i blåtøy. Kjolen fikk dette navnet fordi konfirmasjonsforberedelsen ble kalt «lesinga». konfirmasjonen fikk hun en ny svart kjole. Dette var den eneste større gaven. Sjølve konfirmasjonsdagen kom en onkel på besøk, og det var litt ekstra i matvegen, og kaker til kaffen.
----- Etter konfirmasjonen arbeidet Maren to år hos Bye på Ånnerud. Her var årslønna 10 kroner + en verkenskjole, to par støvler, to merker ull til strømpegarn og 15 alen lerret til undertøy. Dette var vanlig lønn til tjenestejenter i distriktet den tida. På Ånnerud var hun først og fremst barnepike for Byes små barn. men gjorde også annet arbeid. Hun sov i ei skoltseng på kjøkkenet. På Ånnerud spiste sjølfolka inne i kammerset. mens tjenestefolka spiste på kjøkkenet, slik skikken var mange steder. Men på Ensrud hadde alle spist sammen, husket Maren. — Etter Ånnerud kom Maren til skysstasjonen på Søndre Ås. Etter hvert flyttet hun til huspost i Kristiania, der hun ble boende.

Du er her: Home familie Marion Maren Bolette Torp (mormor) Maren Bolette Torp - Fet historiebok